Vanskelige valg.

Etter att annonsen på Lady ble lagt ut, har jeg fått en del henvendelser på henne. Men nå begynner jeg å bli usikker på om jeg vil selge henne eller ikke. Jeg vil ikke miste henne, for hun betyr så mye for meg. Jeg kan ikke gråte i pelsen til rex og håpe på samme responsen som jeg får av Lady. For Lady legger hodet rundt meg som en trøst, og hun forstår meg virker det som. Så hvordan skal man klare å selge sin bestevenn?

Er ikke så mange som forstår problemstillingen min gitt.. Ingen, virker det som.. Så da må jeg sitte her for meg selv og gruble over det valget- et vanskelig valg!

Nå har jeg vel nådd en depressiv periode, for jeg klarer ikke være glad hele tiden. Jeg er ofte lei meg og føler for å gråte for alt og ingenting. Jeg blir lei meg av en minste lille ting. Om det bare er det at Helene og Onkel har en god tone, blir jeg lei meg. For jeg vil også ha den tonen med han. Enkelte ganger føles det som om jeg ikke er bra nok, kun når det er skyss, røyk eller drikke. For familien er jeg heller ikke bra nok, de blir sure for de valgene jeg tar og meningene jeg har.. Hvordan skal jeg da kunne klare å føle at jeg passer inn?

Skolen ringte meg i dag, og det var ikke ledig plass der. Så jeg blir stuck her på Koppang. Jeg kan jo også flytte til pappa, men føler at Spikkestad blir for langt unna. Da vil jeg aldri kunne ha kontroll på ting som skjer her oppe. Jeg er så redd for å miste folk jeg er glad i, så jeg blir nesten overplagsom- OG jeg blir sjalu. Ekstremt sjalu.. Og når jeg blir sjalu blir jeg sint og lei meg, og klarer ikke prate med den personen. Så jeg ødelegger for meg selv:(

Hva må man kunne gjøre for å føle seg bra nok for folk? For enkelte ganger føles det som om jeg gir litt for mye og andre tar for mye..

Jeg er sjalu på folk som har utseende, som er tynne og som er populære.

Jeg har en følelse av å være brukt. Men jeg er ingen forbruksvare. Eller er jeg?